Rødt Presenterer Skatteplan For Vanlige Arbeidstakere

Rødt Vil Prioritere Vanlige Inntektstakere

Partiet Rødt har lagt frem sitt alternative statsbudsjett for 2027, med et tydelig fokus på å styrke kjøpekraften til folk flest. Mimir Kristjansson presenterer et skatteopplegg som skiller seg ut ved å være mer raus mot den øvre middelklassen enn det flere samarbeidspartnere er. Hovedmålet med politikken er at vanlige arbeidsfolk skal få bedre råd og lettere kunne betale sine daglige regninger i en krevende økonomisk tid.

Sentralt i forslaget står et kutt i inntektsskatten for alle som tjener opp til én million kroner i året. Dette vil omfatte omtrent 80 prosent av befolkningen. Kristjansson understreker at målet ikke er at folk flest skal betale så mye skatt som mulig, men at de skal oppleve en reell økonomisk forbedring i hverdagen. Han avviser kategorisk påstander om at skattekutt for personer med svært høye inntekter er nødvendig for å skape økonomisk vekst i samfunnet.

Tiltak For Lavere Levekostnader

I tillegg til inntektsskatten foreslår Rødt flere konkrete avgiftskutt for å lette på det økonomiske trykket for husholdningene. Dette inkluderer et forslag om å redusere matmomsen fra 15 til 10 prosent. Videre ønsker partiet å kutte veibruksavgiften og trafikkforsikringsavgiften med 25 prosent. Samlet sett utgjør disse avgiftskuttene en verdi på 4,9 milliarder kroner, noe som er ment å gi direkte utslag i lommeboken til forbrukerne.

For å finansiere deler av denne politikken foreslår partiet nye inntektskilder. Dette innebærer innføring av moms på korttidsutleie via Airbnb og en økt elavgift for datasentre. Kristjansson er svært tydelig på at de som har store formuer ikke bør forvente fordeler fra Rødts politikk. Han oppfordrer slike personer til å se mot andre partier hvis de ønsker skattelette, og ler når han påpeker at de med stor formue bør stemme med lommeboken.

Skattetrykk For De Rikeste

Parallelt med lettelsene for lav- og middelinntekter, ønsker Rødt å øke skattene for landets rikeste betydelig. Partiet foreslår å heve utbytteskatten fra 38 til 44 prosent i ett jafs. I tillegg vil den øverste trinnskatten for personer som tjener over 1,5 millioner kroner økes med fem prosentpoeng til 25 prosent. Dette vil resultere i en marginalskatt på 54,4 prosent for denne gruppen, noe som vil merkes godt for de med høyest inntekt.

Kristjansson argumenterer for at det ikke er problematisk å skattlegge personer med så høye inntekter hardere. Han påpeker ironisk at også de rike har tenner og strømregninger, og at dette er det motsatte av det finansminister Jens Stoltenberg gjør. Stoltenberg har foreslått at de som tjener mest også skal få størst skattelette i kroner og øre neste år, noe Rødt er sterkt imot.

Forhandlinger Og Politiske Uenigheter

Selv om Rødt foreslår en samlet skatteøkning på 30 milliarder kroner i sin primærpolitikk, erkjenner Kristjansson at dette neppe vil bli realisert i budsjettforhandlingene. Dette skyldes et løfte fra Arbeiderpartiet om at det samlede skatte- og avgiftstrykket ikke skal øke. Rødt må derfor navigere innenfor disse rammene, men mener det fortsatt er store muligheter for å omfordele midler til fordel for vanlige folk innenfor dette løftet.

Når det gjelder forholdet til andre partier, uttrykker Kristjansson et sterkt savn etter en tid der Arbeiderpartiet i større grad prioriterte skattekutt for arbeidsfolk. Han mener det er helt meningsløst at de med vanlige inntekter ikke skal sitte igjen med mer penger, spesielt siden partiet er grunnlagt av arbeidsfolk. Samtidig uttrykker han skepsis til Senterpartiets bruk av ultimatum i forhandlingene om dieselpriser. Selv om Rødt er enig i at drivstoffavgiftene bør ned, mener Kristjansson at det er uklokt å stille ufravikelige krav. Han understreker at man bør være åpen for ulike løsninger så lenge resultatet er at folk får mer penger.

Avslutningsvis beskriver Kristjansson Rødt som et materialistisk parti. Fokus ligger på den konkrete økonomiske situasjonen til folk, og målet for alle forhandlinger er at vanlige borgere skal få mer penger mellom hendene. Han konstaterer at alt partiet ønsker i forhandlingene i bunn og grunn kan kjøpes for penger.