Professor avliver myter om å styrke immunforsvaret

Legg til Lettid som foretrukket kilde i GoogleSe mer av nyhetene våre i Google-resultatene dine
Professor avliver myter om å styrke immunforsvaret

Mange nordmenn tyr til appelsiner, ingefærte og sinktabletter når mørketiden og forkjølelsessesongen inntreffer, i et forsøk på å styrke immunforsvaret. Fagmiljøer påpeker imidlertid at målet ikke bør være et sterkere immunforsvar, men et forsvar som reagerer presist. Et immunforsvar som opererer med for høy intensitet, kan føre til allergier, autoimmune lidelser og kroniske betennelsestilstander.

Tabellen under viser en oversikt over vanlige tiltak og deres dokumenterte effekt:

TiltakEffekt på forebyggingKommentar
Vitamin CIngenKan i beste fall korte ned sykdomsforløp noe
SinkIngenKan redusere varighet ved tidlig oppstart
Ingefær/GurkemeieUkjentBetennelsesdempende i lab, lavt opptak i kroppen
VaksinasjonHøyTrener immunforsvaret til å kjenne igjen virus

Hva fungerer mot infeksjoner?

Det finnes lite vitenskapelig belegg for at kosttilskudd forebygger sykdom på en effektiv måte. Vitamin C har vært markedsført som et middel mot forkjølelse siden 1970-tallet, men for de fleste har det liten eller ingen forebyggende effekt. Sink kan i enkelte tilfeller korte ned varigheten av en pågående forkjølelse med et par dager, men dokumentasjonen er usikker, og tilskuddet kan gi bivirkninger som kvalme.

Hvordan legge til rette for et godt immunforsvar?

I stedet for å lete etter «supermat», anbefales det å legge til rette for at kroppens egne mekanismer fungerer optimalt. Et sunt kosthold med mye fiber, rundt 30 gram daglig, bidrar til en sunn tarmflora. Fermenterte matvarer som yoghurt naturell, kefir, surkål og kimchi kan bidra til å redusere betennelsesmarkører i blodet.

Regelmessig, moderat fysisk aktivitet er blant de best dokumenterte tiltakene for å holde immunforsvaret i balanse. Dette innebærer aktiviteter som rask gange, svømming eller rolig jogg. Slik trening øker sirkulasjonen av immunceller og forbedrer kroppens evne til å respondere på vaksiner. Veldig hard trening over lang tid kan derimot øke stresshormoner, noe som kan ha en motsatt effekt.

Vaksiner skiller seg fra kosttilskudd ved at de lærer immunforsvaret å gjenkjenne spesifikke trusler. Dette er særlig kritisk for eldre og kronisk syke, da immunforsvaret naturlig blir tregere og mindre treffsikkert med alderen. Vaksinasjon mot influensa, covid-19 og RS-virus reduserer risikoen for alvorlig sykdom, sykehusinnleggelse og død betydelig.

Ut over dette er enkle smitteverntiltak som håndvask og bruk av munnbind ved luftveissymptomer mer effektive enn tilskudd. Munnbind reduserer spredning av dråper og partikler, noe som er spesielt viktig ved besøk hos sårbare personer i sesongen for luftveisinfeksjoner.

Frequently asked questions

  • Hvorfor bør man ikke «booste» immunforsvaret?

Et immunforsvar som er for aktivt, kan angripe kroppens eget vev eller reagere på ufarlige stoffer som mat og pollen, noe som fører til allergier og autoimmune sykdommer.

  • Hjelper hagearbeid på immunforsvaret?

Ja, eksponering for mikrober i sunn jord ser ut til å bidra til et bedre regulert immunforsvar.

  • Er daglig trening skadelig for immunforsvaret?

Nei, moderat trening styrker immunforsvaret. Kun ekstremt hard trening over lang tid kan gi uheldige utslag på grunn av stresshormoner.

Først rapportert av varden.no