Flere barn får autismeoppfølging: hva tallene forteller

Legg til Lettid som foretrukket kilde i GoogleSe mer av nyhetene våre i Google-resultatene dine
Flere barn får autismeoppfølging: hva tallene forteller

Nye tall fra Helsedirektoratet viser at stadig flere små barn får oppfølging for autisme i spesialisthelsetjenesten. I fjor gjaldt det 4519 barn under ti år, mot 1744 ti år tidligere. Det er en økning på 159 prosent, nær en tredobling. Fordi det samtidig er blitt færre barn i denne aldersgruppen, har andelen som får oppfølging økt enda mer, med 184 prosent.

Tallene har skapt bekymring. Men hva betyr de egentlig?

Hva tallene måler

Statistikken teller barn som har hatt minst én kontakt med spesialisthelsetjenesten i løpet av året knyttet til autisme. Det er altså ikke et direkte mål på hvor mange barn som har autisme i befolkningen, men på hvor mange som blir fanget opp, utredet og fulgt opp. Det skillet er viktig når man skal forstå økningen.

Hvorfor øker det?

Helsedirektoratet peker særlig på at måten autisme diagnostiseres på har endret seg de siste 25 årene. I dag får flere med mildere former for autisme, og flere med gode språklige og intellektuelle ferdigheter, diagnose og oppfølging. Tidligere ble mange av disse barna ikke fanget opp i det hele tatt.

Direktoratet ser også at flere jenter og flere barnehagebarn med innvandrerbakgrunn får diagnosen. Hvorfor det siste skjer, vet man foreløpig ikke.

Professor Sigmund Eldevik ved OsloMet nevner flere mulige forklaringer: mer kunnskap om autisme, innvandring og mulig overdiagnostisering. Han viser til at en diagnose kan utløse ressurser og tilrettelegging, noe som kan påvirke vurderingene. Helsedirektoratet sier at målet er å unngå både underdiagnostikk og overdiagnostikk.

Hvorfor det er en utfordring

Autisme er en livslang tilstand, og mange trenger støtte gjennom hele livet. Når flere barn får diagnosen, øker presset på kommunale helse- og omsorgstjenester, skoler og barnehager, og på spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet peker også på store geografiske forskjeller i tilbudet, og på mangel på helsepersonell.

Hvor stor belastningen allerede er, illustreres av tall fra Oslo: Kommunens utgifter til elever med store helsebehov har økt fra 13,5 millioner kroner i 2010 til 395 millioner kroner i fjor.

Hva som skal skje nå

Helsedirektoratet arbeider med en nasjonal faglig retningslinje for autisme. Den skal dekke tidlig identifisering, utredning, diagnostisering og oppfølging. Kildene er uenige om tidspunktet: noen skriver at utkastet sendes på høring nå, andre at det skjer våren 2027. En nasjonal handlingsplan for habilitering er ventet i januar 2027. Direktoratet skal også, sammen med Folkehelseinstituttet, vurdere habiliteringstilbudet og anslå behovet fram mot 2040.

For foreldre

Mer oppmerksomhet om autisme betyr at flere barn får hjelp tidligere, noe som ofte er en fordel. Samtidig er det ikke slik at en diagnose alene sier alt om hvilke behov et barn har. Foreldre som er bekymret, bør ta det opp med helsestasjonen eller fastlegen, som kan henvise videre til utredning ved behov.

Kilder: Helsedirektoratet via NTB (10. november 2026), iNyheter (10. november 2026), NRK.

Denne forklaringen er utarbeidet av lettids KI-støttede redaksjon og kontrollert mot kildene over. Den er generell informasjon, ikke medisinske råd.