Økning I Meslingtilfeller Blant Småbarn Skaper Bekymring

Global Økning I Smittsomme Meslinger

Etter flere tiår med en jevn nedgang i antall meslingtilfeller blant barn under fem år, har trenden nå snudd i en urovekkende retning. Tall fra Global Burden of Disease Study viser at tilfellene i denne aldersgruppen har økt med hele 40 prosent i løpet av bare fire år. Denne utviklingen har også ført til en økning i dødelighet; i 2023 døde anslagsvis 118 000 barn under fem år av viruset, sammenlignet med 105 000 i 2019, noe som utgjør en stigning på tolv prosent.

Overlege Tone Bruun ved Folkehelseinstituttet uttrykker bekymring for situasjonen, både i europeiske land og globalt. Hun peker på at koronapandemien har hatt en direkte negativ innvirkning på barnevaksinasjonsprogrammer verden over. Pandemien førte til betydelige forsinkelser i vaksinering, begrenset overvåking av sykdomsutbrudd og utfordringer med å håndtere nye smittetilfeller. Dette skyldes i stor grad en økt belastning på helsevesenet og en nødvendig omprioritering av knappe ressurser i en kritisk periode.

### ?
rsaker Til Fallende Vaksinasjonsdekning

Omfanget av den manglende vaksineringen er omfattende. Det anslås at hele 23,7 millioner spedbarn ikke fikk sin første dose med meslingvaksine i 2023. En av de sentrale årsakene til dette er økende vaksineskepsis i flere deler av verden. I tillegg spiller geopolitisk ustabilitet en avgjørende rolle. Krig og konflikter gjør det svært vanskelig å opprettholde stabile vaksinasjonsprogrammer, noe som fører til at flere barn ikke mottar de anbefalte dosene for å beskytte seg mot sykdommen.

Meslinger forårsakes av morbillivirus og regnes som en av de mest smittsomme sykdommene man kjenner til. Det er en barnesykdom som kjennetegnes av feber og utslett, og den har den høyeste dødeligheten blant vanlige barnesykdommer. Det finnes ingen spesifikk behandling når sykdommen først har brutt ut, men vaksinasjon kort tid etter smitte kan bidra til å dempe utbruddet. Forebygging gjennom vaksinering er derfor det eneste effektive tiltaket for å hindre spredning og død.

Situasjonen I Norge Og Europa

I Europa og Sentral-Asia har tilfellene økt kraftig de siste to årene, og i USA pågår det utbrudd hvor 70 prosent av de smittede er under 19 år. I Norge har meslingvaksinen vært en del av barnevaksinasjonsprogrammet siden 1969, hvor den gis sammen med vaksine mot kusma og røde hunder. Før vaksinen ble innført, ble det meldt mellom 20 000 og 30 000 tilfeller årlig i landet. I fjor ble det kun registrert fire tilfeller i Norge, noe som viser effekten av et velfungerende program.

Forsker Ketil Størdal ved Universitetet i Oslo forklarer at flokkimmunitet mot meslinger krever en vaksinasjonsdekning på minst 95 prosent. Selv en liten nedgang i denne dekningen kan gjøre en hel befolkning betydelig mer sårbar for smitte. I Norge er omtrent 95 prosent av befolkningen vaksinert, noe som forhindrer ukontrollert spredning og store epidemier. Størdal mener derfor at det ikke er grunn til generell bekymring for en epidemi i Norge, selv om lokal spredning kan forekomme fra tid til annen.

Likevel advares det om risikoen knyttet til reisevirksomhet. Når forekomsten av meslinger øker i andre land, øker også sannsynligheten for at reisende blir smittet. Reising til andre land gjør oss utsatt for smitte vi ellers ikke ville vært utsatt for. I enkelte land i Sør- og Øst-Europa, som Romania, Nord-Makedonia, Montenegro og Bosnia-Hercegovina, er vaksinasjonsgraden under 80 prosent. Det er derfor svært viktig at små barn er fullvaksinerte før de reiser til områder hvor viruset sprer seg, for å unngå at smitten bringes med hjem eller at barna blir syke under oppholdet. Dette er spesielt kritisk i lys av at vaksinemotstand har blitt identifisert som en av de største globale helsetruslene, og at vaksinasjonsrater i mange land ennå ikke har kommet tilbake til nivåene de lå på før pandemien.