Stoltenberg Tilbake I Ukraina Med Ny Støtte

Jens Stoltenberg har reist tilbake til Ukraina for første gang siden han gikk av som leder for Nato i 2024 etter ti år i rollen. Under dette besøket, hvor han nå representerer Norge i rollen som finansminister, har han fokusert på det kritiske behovet for fortsatt og styrket støtte til det ukrainske forsvaret for å sikre landets eksistens som en selvstendig stat.

Investeringer I Forsvarsindustrien

Under oppholdet i Kyiv kunngjorde Stoltenberg at den norske regjeringen planlegger å investere én milliard kroner i norske fond som satser på ukrainsk forsvarsindustri. Formålet med denne omfattende satsingen er å stimulere flere private aktører til å investere i sektoren. Dette kommer på et svært kritisk tidspunkt hvor landet forbereder seg på nok en tøff vinter preget av mangel på finansiering og luftvern, samtidig som energiinstallasjoner og sivile mål utsettes for stadige og omfattende angrep. Reisen til Kyiv var preget av sikkerhetsutfordringer, og Stoltenberg ble briefet av sikkerhetsansvarlige fra PST før toget krysset grensen. Togreisen ble forsinket i flere timer like før et område med stor dronefare langs linjen, mens det lenger øst i Kharkiv ble rapportert om et russisk angrep mot et sykehus som såret flere titalls mennesker.

Stoltenberg reflekterte over den vanskelige situasjonen på bakken og bemerket at krig er farlig, uforutsigbart og ofte varer lenger enn man først antar. Han mener at den eneste realistiske veien til fred er å gjøre Ukraina i stand til å forsvare seg selv effektivt. Det er smertefullt å erkjenne, men uten denne evnen risikerer landet å måtte gi opp sin selvstendighet og opphøre å eksistere som en selvstendig stat. Han besøkte blant annet Vitenskapsakademiet i Kyiv, som nylig ble rammet av et droneangrep den 28. september.

Veien Mot Fredsforhandlinger

Det er planlagt nye fredssamtaler i Abu Dhabi i november, et initiativ ledet av USA, etter at flere tidligere forsøk har strandet. Stoltenberg uttrykker imidlertid stor skepsis til om det foreligger en reell vilje til forhandlinger fra motpartens side. Han mener det ikke er noen tegn i dag på at ledelsen i Moskva ønsker en løsning, men at de kan bli tvunget til det dersom kostnadene ved krigføringen blir for høye. Han påpeker at det er en mangel på fredsvilje i Moskva, og at Vesten må vise at strategien med en utmattelseskrig er feil. Jo raskere dette gjøres på en troverdig måte, dess raskere kan krigen slutte.

Stoltenberg beskriver motpartens leder som mer innbitt og lukket over tid, med en rotfestet ambisjon om å kontrollere Ukraina. Han understreker at mens ambisjonene kanskje ikke kan endres, kan kalkylene endres dersom prisen for å fortsette krigen blir uoverkommelig. Samtidig påpeker han at Ukraina har klart å ramme strategiske mål som oljeraffinerier dypt inne i Russland for å kutte ressurser og inntekter, selv om dette har ført til press fra USA om å stanse slike angrep.

Refleksjoner Over Tidligere Beslutninger

I løpet av besøket har den tidligere Nato-sjefen også sett tilbake på perioden etter 2014. Han innrømmer at Nato-landene begikk en stor feil ved å gi for lite militær støtte til Ukraina etter annekteringen av Krim og angrepene i Øst-Donbas. Stoltenberg beskriver dette som en periode preget av en veldig nøling og en redsel for at militær støtte kunne eskalere situasjonen og provosere frem et større angrep. I ettertid mener han at en sterkere militær støtte på det tidspunktet ville ha satt Ukraina i en vesentlig bedre posisjon i dag.

Han går så langt som å si at tilstrekkelig støtte kanskje kunne ha hindret fullskalakrigen helt, ved at risikovurderingen i Moskva hadde blitt annerledes. Selv om han legger til at ingen kan vite dette med sikkerhet, er konklusjonen hans at Vesten burde ha handlet kraftigere tidligere i stedet for å gi minimal støtte. Han mener det var en feil å holde døren åpen for Nato-medlemskap uten å samtidig gi den nødvendige militære støtten.

Før ankomsten til Kyiv besøkte han også treningsleiren Camp Jomsborg i Polen, hvor ukrainske soldater mottar opplæring. Her fikk han innsikt i moderne krigføring ved å prøve å styre et ubemannet kjøretøy på bakken og kaste testgranater, samt lære om hvordan FPV-droner fungerer. Stoltenberg avsluttet med å understreke at all støtte som svekker Ukrainas posisjon er negativt for mulighetene til å oppnå en varig fred.